Vi blir færre og det blir en utfordring!
Møre og Romsdal Fylkeskommune har nylig oppdatert fylkesstatistikken. Flere har kommet tilbake i arbeid, men vi blir færre fremover mot 2030.
Fylkesplansjef Ole Helge Haugen. Foto: Møre og Romsdal fylkeskommune
Fylkesstatistikk for 2019 ble presentert på fylkestinget i Geiranger 15. oktober, av fylkesplansjef Ole Helge Haugen. Han kunne mellom anna vise til en positiv trend i sysselsettinga.
- Halvparten av kommunene i fylket hadde vekst i sysselsettinga fra 2017 til 2018, og den samlede veksten var på 2 185 sysselsette eller 1,7 prosent. Det er lavere enn landsgjennomsnittet på 2,1 prosent, men er likevel den sterkeste veksten til fylket siden 2007, påpeker Haugen.
Særlig Ålesund, Molde og Haram har hatt ei god utvikling, med ei vekst på henholdsvis 657, 445 og 216 sysselsette i kommunen. Fylkesstatistikken viser også kva næringer som sysselsett flest i hver kommune.
Et annet lyspunkt er at færre kvinner jobber deltid. Og 2019 blir trolig året der det blir sysselsatt flere kvinner enn menn med lang høyere utdanning i fylket.
Svak folkevekst
Flere i arbeid er ei positiv motvekt til folkeveksten og fødselstalla, som er historisk lave.
- Med unntak av Ålesund og nabokommunene og Molde, er folkeveksten svak.
I perioden 2009-2019 var folketalsveksten på 7,6 %, noe som plasserte oss på 11. plass av fylka i landet.
Drivere til folketallsutvikling
Det er ei sterk kobling mellom utvikling i sysselsetting og i folketalsutviklinga. Kartet viser utviklinga i befolkning og sysselsetting fra 2009 til 2019, og kommunene er farga etter hvilken utvikling de har hatt. 14 av dei 35 kommunene har hatt vekst både i sysselsetting og i folketall. I ytterligere 11 kommuner har folketallet økt, men ikke sysselsatte. De kommunene som vokser i folketall, men ikke i sysselsette, ligg nær andre kommuner med vekst i tallet på sysselsatte. Dette kan være et uttrykk for hvordan den regionale arbeidsmarkedet fungerer.
Sentraliseringa i Møre og Romsdal kan illustreres med følgende: De 13 største kommunene har en venta vekst på 5,2 prosent i 11-års perioden, mens det for de 13 minste er venta en nedgang i folketallet på -0,3 prosent i samme periode. De tre største bykommunene er ålene venta å få 66 prosent av folketalsveksten i fylket fram til 2030, selv om folketallet der bare utgjør om lag 45 prosent av folketallet i Møre og Romsdal i 2019.
Vekst i talet på barn og unge er en viktig faktor for folkevekst i neste generasjon. Framskriving for de nye kommunene viser en utfordrende situasjon for Møre og Romsdal i framtida.
Tallet på barn og unge (0-19 år) i fylket er venta å gå ned med rundt 2 600 personer fra 2019 til 2030, en reduksjon på 4,1 prosent.
Statistikkheftet inneholder et bredt utvalg av statistikk knyttet til samfunnsutviklingen i Møre og Romsdal. Her kan du se hvordan din kommune klarer seg i forhold til naboen og hvordan fylket står i forhold til resten av landet.
Du kan laste ned PDF av fylkesstatistikken på mrfylke.no/fylkesstatistikk eller sjå den elektroniske utgåva på fylkesstatistikk.mrfylke.no